Er god likestillingspolitikk og kontantstøtte et paradoks?

Vi i Norge er verdensmestre i å synes at vi har kommet lengst, og at det vi som er best. Dette gjelder spesielt likestillingsspørsmål. Man kan finne overskrifter i aviser om at «Norge er det beste landet å bo i for kvinner» eller lignende. Men ingen kan påstå at vi er landet med best likestilling, når vi har noe så kvinnefiendtlig som kontantstøtte. Ordningen direkte appellerer til at kvinner skal bli hjemmeværende for å oppdra barn, noe som er svært gammeldags.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i 2007 bare 3657 menn som var hjemme, mot hele 41.871 kvinner. En kan påstå at antallet menn som benytter seg av kontantstøtteordningen, nesten er neglisjerbart i et større regnestykke. Spørsmål om kontantstøtten handler i all hovedsak om kvinner og deres mulighet til en karriere utenfor hjemmet. Grunnen til at antallet kvinner som mottar kontantstøtte er så høy i forhold til menn, er lønnsforskjeller. For her er et annet aspekt ved kvinners hverdag i Norge som motsier erklæringen om at Norge er god på likestilling.

I NORGE er kjønnsroller veldig tydelige. Flesteparten av de som jobber innenfor helse- og omsorgsbransjen, er kvinner, og på samme måte finner vi en stor overvekt av menn innenfor bygge- og anleggsbransjen. Problemet ligger hovedsakelig i at disse typiske «kvinneyrkene» er lavere lønnet enn de typiske «manneyrkene». Når det da kommer til kontantstøtten, så vil en familie som ønsker å benytte seg av denne ordningen istedenfor barnehage, selvfølgelig velge vekk den minste lønnen, altså kvinnens. Hun ender opp med å bli en hjemmeværende mor som ikke får muligheten til å realisere sine yrkesplaner og drømmer. Hvis hun senere får muligheten til å komme tilbake til arbeidet, lider hun karrieremessig av at hun har mistet år med erfaring og er forbipassert av mennene som ikke har hatt de samme årene hjemme med barn.

DERFOR mener jeg at kontantstøtten er kvinnefiendtlig, i tillegg til at den holder barna vekke fra sosiale miljøer i barnehagen; noe som kan prege barnet sterkt, siden overgangen fra å være hjemme med mor til å begynne på skolen blir dramatisk stor. Midlene som blir brukt til å finansiere kontantstøtteordningen, kan gå til noe nyttigere: De bør brukes til å pusse opp barnehager, få på plass de siste manglende barnehageplassene, og til generelt å gi småbarnsfamilier et bedre tilbud, slik at de kan kombinere barn og karriere.

Josefine Eilsø Nielsen

I Aftenbladets papirutgave 6. juni ’09

AUF i Rogalands valgkampblogg!

Dette er aufirogaland.wordpress.com, valgkampbloggen til AUF i Rogaland. Denne bloggen vil bli et verktøy i den påfølgende tiden før stortingsvalget 14. september.Vi har satt følgende visjoner for denne bloggen og for valgkampen:

- Vi vil fronte Arbeiderpartiets politikk.
- Vi vil fronte sosialdemokrati og inkludering foran markedsliberalisme og ekskludering
- Vi vil jobbe for å styrke rettighetene til arbeidstakere
- Vi vil få en sterkere satsing på skole og høyere utdanning
- Vi vil jobbe for internasjonal solidaritet og for å styrke regionale, multinasjonale og internasjonale forhold
- Vi vil jobbe for å få en ansvarlig og økonomisk bevisst overgang mellom en økonomi basert på petroleum og kjemisk industri til energi, teknologi, teknisk produksjon og offshorerelatert næringsliv.

Mediegruppen til AUF i Rogaland består av leder i AUFiR Joakim Lønning Bjørnestad, Snorre Skjevrak, Christina Nessa og Steven Andreas Tschumperlin Wiee med flere!

Snorre Skjevrak